Den 19 Oktober var næringsliv, kommuneadministrasjon, tilhørende vel og utbyggere samlet for å diskutere neste steg i strategiplanen for Kolbotn sentrum.
Målsettingen for utviklingen av Kolbotn sentrum fremkommer i kommuneplanen 2011-2022. Hovedmålet er å forsterke stasjonsbyen og kommunesenteret Kolbotn ved fortetting i form av urbane bygningsstrukturer innenfor det definerte planområdet. Utarbeidelse av et strategiprogram handler om å legge til rette for å nå de politiske mål som er fastsatt i kommuneplanen, i samarbeid med grunneiere og utbyggere. Kommuneplanen er et juridisk bindende dokument, mens strategiprogrammet ikke har en slik formell, juridisk bindende status. Strategiprogrammet er en intensjonsavtale mellom interessenter med utgangspunkt i ønsket utvikling eller visjonen om hva slags sted Kolbotn og senterområdene skal bli i fremtiden.
Strategiprogrammet skal klargjøre denne målsettingen og danne grunnlag for hvordan Kolbotnskal fortettes.
Strategiprogrammet utdyper og detaljerer kommuneplanens arealdel og presiserer slik hva som skal legges av føringer i fremtidige plan- og byggesaker. Strategiprogrammet erstatter ikke ordinære planprosesser etter plan- og bygningslovens bestemmelser, men skal legge grunnlaget for offentlige interesser i planområdet. Det er disse interessene, og kvalitetskravene som følger av dem, som skal ivaretas i strategiprogrammet. De innarbeides så i de private reguleringsplanene og danner grunnlaget for eventuelle utbyggingsavtaler hvor gjennomføring av offentlige interesser avtales med utbyggere.
Et fellestrekk i mange private planforslag, er avgrensningen av reguleringsforslagene til det enkelte prosjekt, og følgelig i de fleste tilfeller eiendomsgrensen. Det svekker planleggingens muligheter til å oppnå fysiske sammenheng og helhetlig stedsutvikling. En vesentlig utfordring er muligheten til å etablere løsninger på tvers av eiendomsgrensene. Det kan også gjelde spørsmål om utforming av rettigheter og plikter knyttet til bygging, drift og bruk av fellesinnretninger.
Kommuneplanens bestemmelser for minste uteoppholdsareal (MUA) gir i utgangspunktet føringer for at MUA
skal løses innenfor egen eiendom. Dette kan føre til fragmenterte uteoppholdsarealer uten sammenheng og med manglende offentlig henvendelse. Strategiprogrammet bør legge føringer for stor grad av felles løsninger med høy grad av offentlighet. Dette krever en diskusjon om fleksibel tilpasning av MUA-krav, eiendomsforhold og finansielle modeller.
Dagens sentrum preges av en noe homogen bygningstypologi og relativt like boligstørrelser, som igjen har ført til en ganske homogen demografi. Denne utviklingen har i stor grad vært markedsstyrt, men kommuneplanens krav til MUA og begrensninger for utnyttelse og bygningshøyder har også vært en medvirkende faktor. Strategiprogrammet bør tilrettelegge for typologivariasjon ved å tillate høyere volumer dersom det kombineres
med lav/tett (rekkehus/ townhouse). En slik strategi kan tiltrekke et bredere alderssegment og dermed en mer representativ demografisk sammensetning.
Gjennomføring av by- og tettstesdsutvikling
Det å se større arealer og tilhørende behov for infrastruktur i sammenheng er ofte en forutsetning for å få til ønsket arealutvikling. Hva kjennetegner modeller som fungerer?
1.Kommunen har ønske om å få til en bestemt utvikling.
2.Kommunen er villig til å ta en aktiv tilretteleggerrolle for gjennomføring
3.Samarbeid mellom grunneiere/utbyggere der dette gir nytte
4.Kommunen og grunneier/utbygger tenker gjennomføringsaspektet fra tidlig fase (ved utforming av plan)
5.Det må være et tilstrekkelig privat marked. Arealplanen og finansieringsmodellen må være i balanse med markedet. «Passende» ambisiøs. Holdbarhet over tid.
Det arbeides nå frem til en endelig plan mot våren 2016.
